Jeg legger meg svært sjelden opp i politikk, for
jeg føler ikke det har noen nytte å uttrykke frustrasjon likevel, men nok er
nok. Statsbudsjettet skal nå redusere støtten til fordyrende kosthold. Samtidig
klager regjeringen over at folk drar til Sverige for å handle.
Cøliaki vs
intoleranse
Jeg er en av
de "heldige" med diagnosen cøliaki og det vises klart og tydelig på
både blodprøver og biopsier at tarmen min blir ødelagt innvendig av å spise
gluten. Dersom jeg spiser gluten blir tarmen betent og tarmtottene som gir
tarmen en større overflate til å ta opp næringsstoffer blir mindre eller
forsvinner, som igjen gjør at kroppen ikke klarer å ta opp alle næringsstoffer
og byggeklosser som kroppen er avhengig av. Cøliaki diagnosen fikk jeg for fire
år siden. Jeg fikk innvilget stønad for fordyrende kosthold.
Det finnes
mange i hele Norge som sliter med å bli svært syke av å spise gluten men som
ikke kan påvises via noen prøver, og mange av disse får ingen stønad. I følge
det medisinske fagmiljøet som de så fint sier, så kan det ikke anses å være en
sykdom. For å demonstrere hvor ille glutensensitivitet er, selv om det ikke er
en sykdom, så tar sikkert en av mine medbloggere innen allergimat, gjerne i mot
dere politikere og deres medisinske fagmiljø, for å demonstrere hvor dårlige de
blir av kun den minste smule med gluten. Politikerne velger å kutte støtten
deres med intoleranse for å spare penger på statsbudsjettet. Glutenintolerante
møter hele tiden motstand fra alle kanter. Blant annet påstås det at de bare
følger "trenden" med å spise glutenfritt og at det bare er tull. De
blir sett på som vanskelige og det blir sagt at de velger selv å leve
glutenfritt. Ved å kutte denne støtten skriver faktisk staten under på denne
påstanden, etter min mening.
- Da må jeg
også spørre dere, hadde dere spist mat som gjør at dere har diaré, kaster opp,
blir oppblåst, blir utmattet i dagesvis etter inntak av smulen fra produktet du
ikke tåler og går rundt med en generell uggen følelse?
Utfordringer
med glutenfritt kosthold
Det er ikke
så enkelt som dere tror, å leve glutenfritt. Jeg hadde valgt det bort på
sekundet om jeg hadde kunnet. Vanskeligheten med å få tak i mat på farten,
arrangement, restaurant og ferie. Sosiale sammenhenger blir vanskeligere og mer
omstendig enn det ville vært. Man må lage mat fra bunnen av som tar mer tid,
koster mer og man må kjøre langt for å få tak i matvarene. Uvitenheten til folk
rundt oss, samt kokker, kan ta knekken på oss i flere dager. Dette kan gi oss
matangst, da vi forbinder mat med uhyggelig tilværelse og det å være syk. Jeg
tenker på de barna som lar være å spise mat fordi de er redde for å få i seg
noe dem ikke tåler. Dette legger til grunn for et anstrengt forhold til mat
allerede fra de er små. Og med dette vil jeg understreke at man velger
ikke å utelate gluten fra kostholdet men vi må utelate det for å fungere i
samfunnet, for å kunne gå på jobb og skole.
Prisforskjellene
Når jeg fikk
cøliaki diagnosen som student, var jeg avhengig av stønaden til å kjøpe disse
uhyre små brødene med 13 skiver til en dyr pris fra 45 til 60 kr. Ett slikt
brød holder for min del som kun er 1 person, i 2 dager, dersom jeg skal ha 2
skiver til frokost, 2 til lunsj og 2 til kveldsmat. Så bare i brødmat bruker
jeg over 700 kr i måneden. Men til min samboer kjøpte jeg et brød til 35 kr,
som har 30 skiver. Det brødet hadde holdt for 5 dager for meg. Så på vanlig
brød så hadde min månedsutgift på brød vært 210 kr mens på grunn av at jeg må
ha glutenfritt brød er kostnaden 675 kr. Dette utgjør en forskjell på 465kr.
Dette er kun i brødmat, og dersom jeg skulle begynt på frokostblandinger hvor
en liten pakke på 375 gram koster 75(!) kr og tilsvarende produkt i coop sitt
merke koster rett i underkant av 40 kr. Vi med glutenallergi liker også å
variere på det vi spiser og ikke alltid spise brødmat. Dette var bare for å
vise litt til prisforskjellen. I tillegg så er det bursdagsselskaper jevnlig
hvor også vi med glutenallergi også har lyst på kake. Prisforskjell på mel er
stor, 1 kg hvetemel koster 9.90 kr mens 1 kg glutenfri mel koster 70 kr kiloen,
samme varen i Sverige koster 35-40 kr. I tillegg skal jeg ha pålegg som
også inneholder allergener og jeg ikke alltid kan velge de billigste
alternativene. Dette gjelder også til middagsmat, pølser, hamburgere, gryteretter,
pasta og mye mer. Når støtten blir redusert til 686 kr vil jeg merke det godt
på økonomien. Som dere så så bare i brødmat er ekstrakostnaden minimum på
465kr. Så kommer middagsmat, pålegg, kaker og andre godsaker utenom. Nå som det
nærmer seg jul, skal ikke barn, ungdom og voksne få julekaker, fordi det er så
fryktelig mye dyrere og ikke finnes det så mange ferdige julekaker uten gluten.
Så her er man nødt til å bake alt selv, utenom pepperkaker.
Utvalg i
butikkene
I tillegg har
jeg melkeprotein-allergi samt eggehvite-allergi som gjør at utvalget av de
glutenfrie produktene som jeg kan spise er mer begrenset. For selv om produkter
er glutenfri så inneholder de gjerne melkeprodukter. Dette gjør at jeg og mange
andre multiallergikere, får begrenset utvalg av produktene i "fri
for" hyllene i butikken. Dette krever at jeg må innom flere butikker for å
få tak i alt jeg trenger. Samtidig synes jeg det blir for dumt å hele tiden ta
utgangspunkt i at vi kan velge middagsmat som er uten gluten og allergener, når
produktene finnes for å lage "lik" mat som alle andre, hvorfor skal
ikke vi få benytte oss av dem uten at vi må betale den tredoble prisen for å få
det til?
Jeg bruker
mye tid på å kjøre mellom ulike butikker og må "pugge" hvilke
butikker som selger hvilke matvarer som jeg har behov for. Butikkene har
selvsagt ikke alle varene på en plass og for å handle inn mat for en uke, så må
jeg mest sannsynlig på tre ulike butikker. Dersom det i tillegg er utsolgt for
varen på butikken jeg vanligvis kjøper varen, da får jeg straks store
problemer. Jeg bor i Bergen og er omringet av bompenger og flere skal det bli.
For å få tak i osten eller rømmen jeg kan spise så må jeg gjennom bomringen som
utenom rushtid er på 29 kr og i rushtiden 56 kr. For å slippe å dra så langt
hver uke så har jeg et lager i kjøleskapet og har en matbod hvor jeg har alt av
basisvarer og varer jeg tror jeg kommer ti å få bruk for innen de neste ukene.
Dette begynte jeg med da jeg fant ut at prisene i Sverige omtrent lå på halve
prisen, av det jeg fikk tak i av matvarer i Norge, for mat uten allergener.
Igjen merkostnader for å få tak i disse glutenfrie og allergenfrie matvarene
som resten får tak i sin nærbutikk.
Handelslekkasje
til Sverige
Jeg har dratt
to til tre ganger årlig de siste tre årene, til svenskegrensen for å handle
allergimat. Jeg reiser altså fra vestlandet til grensen for å få bedre utvalg
og for å kunne handle billigere. Jeg tar med meg alt fra brød, pasta, mel,
plantebasert melk/yoghurt/ost, knekkebrød og kjeks. Det er kanskje ikke så
fryktelig mye billigere med tanke på utgifter på reise og overnatting, men jeg
får med meg mye tørrvarer og noe kjølevarer som ville vært dobbelt så dyrt her,
i tillegg til at de selger produkter der som man ikke får tak i, i Norge.
Dersom støtten kuttes i for oss med cøliaki også, vil jeg trolig kjøpe enda
mer, hver gang jeg reiser bort. Grunnen til at matvarene er billigere i Sverige
er fordi staten gir støtte til produsentene som selger allergimat slik at de
får en overkommelig pris i butikken. Dersom støtten til de med cøliaki og
glutenintoleranse i Norge reduseres og kuttes, kanskje man skal gå for ett
lignende tiltak som i Sverige? Gi støtte til produsenter og kutte i avgiftene
til staten på alternative matvarer for å kunne selge varene til en lavere pris?
Det
sosiale aspektet
Mat er et
samlepunkt for familie og venner, man samles sammen over måltider for å være
sosial. Når alt er dyrt og det er vanskelig å lage alternative middager eller
måltider, så vil noen velge å trekke seg unna og ikke være med på disse sosiale
tilstelninger. For de med dårlig råd så kan jeg se for meg at barn med allergi
og cøliaki må holde seg hjemme for mor og far ikke har råd til å lage
spesialmat som sendes med i selskapet. Kutt i støtten som fikk økonomien til å
gå rundt blir plutselig kraftig redusert eller kuttet. Barna får ikke lenger
likeverdig mat som alle andre barn, og må ta til takke med det billigste man
får tak i. Penger som opprinnelig gikk til sosiale aktiviteter må brukes til
mat istedenfor. Barn, ungdom, studenter og voksne må stå over å dra på kino med
venner, fordi matvarene er dyrere og de må bruke mer penger på mat, enn de med
muligheten til å spise det de måtte ønske. Vi vet hvor slemme medmennesker kan
være, dersom noen ikke kan være med så blir de utestengt på andre arenaer også
og til slutt kanskje bli utestengt fra hele vennegjengen.
Oppsummering
Uansett om
man har cøliaki eller glutenintoleranse så gjør maten oss syke og vi er
avhengig av alternative matvarer og produkter som koster mer. Det er allerede
vanskelig i sosiale settinger med å ha glutenfritt kosthold. På grunn av
uvitenhet og påstander som sier at man bare følger trender, kan man bli syk i
flere dager etterpå. Dersom regjeringen velger å kutte i stønader, så sier dere
til det norske folk at dere mener dette er unødvendig og et påfunn. Dette fører
til at sosiale sammenkomster blir enda mer anstrengende enn før og de med
dårlig råd må isolere seg fra sosiale aktiviteter. Økonomiske forskjeller vil
bli større og barn fra barnehagealder vil kjenne på det, da de kanskje ikke kan
dra på besøk eller i bursdagsselskap. Og ut i fra regnskapet til SIFO så skal alle med glutenallergi/intoleranser kun spise brødmåltider utenom middag og til middag ja da får vi lage mat uten behov for alternative produkter. Samtidig vil jeg påpeke at når jeg lager middag, så lager jeg én felles middag til meg og min samboer. Jeg lager ikke en halv lasagne med glutenfri pasta og resten med vanlig pasta. Så mine behov gjør at vi trenger mer glutenfri pasta enn bare til en person. Juletidene blir triste uten penger til å
bake julekaker. De økonomiske forskjellene blir større og barn kan bli mer
utsatt for utestenging og mobbing. Handelslekkasjen til Sverige kommer ikke til
å bli mindre, for med å sette i gang denne reduksjonen oppfordrer dere oss til
å handle mer i Sverige. Hadde dere gjort at matvarene blir billigere i
butikkene så hadde dere ikke hatt behov for stønaden i utgangspunktet. Dere
hadde sluppet papirarbeidet, og jeg kan se for meg at å støtte produsenter og
selgere til å gi lavere pris ville vært billigere enn å betale stønad.
Til dere
som har vurdert dette:
Så mine
spørsmål til dere som sitter på dette regnskapet, og med idéen om at dette er
en stor sjanse på å spare penger til staten;
Hvordan kan
dere rettferdiggjøre disse tallene deres? For denne rapporten fra SIFO stemmer
ikke. Det er vanskelig å komme med konkrete tall på hvor mye ekstrakostander
det gir, men når kun ekstrautgiften på brød dekker største delen av den nye
stønaden, så er det noe galt. Hva med pålegg, middag, bursdagsselskap, kaker og
bakst? Jeg forstår at det ikke er en menneskerettighet å ha godteri man tåler,
men Norge er trossalt et av de beste landene å bo i med tanke på økonomi, men
dette tiltaket støtter ikke opp under den påstanden.
Hva tenker
dere på med tanke på at dette vil gå utover de som har dårlig økonomisk
situasjon fra før? Vil dere fremheve økonomiske forskjeller og legge grunnlag
for at barn og voksne får anstrengt forhold til mat og sosiale sammenhenger?
Der hvor de egentlig skal kose seg med mat, venner og familie.
Nå som det
nærmer seg jul, skal ikke de med glutenallergi få julekaker de neste årene? Det
finnes kun pepperkaker som er ferdigprodukt i butikkene (som jeg har sett).
Resten må bakes selv og med en prisforskjell på 60 kr mellom hvetemel og
glutenfritt mel så utgjør det en god del penger.
Hva med å
finne en løsning som gjør situasjonen lettere for alle parter, med å kutte
støtten helt mot at dere får til å senke prisene i butikkene?
Handelslekkasjen
til Sverige, som dere klager over, den vil bare øke, og det grunnet deres egne
beslutninger.
/Julia
Kommentarer
Legg inn en kommentar